Hvorfor er det alltid det "ukjente" som får skylden?

Denne videoen er et utklipp fra dokumentarfilmen "Bowling for Columbine" og viser hvordan voldelig oppførsel blant barn er på grunn av de tingene de omgir seg med. I dette tilfellet er det Marilyn Manson og metal som blir utpekt som syndebukker.

Her synes jeg virkelig Marylin Manson er flink til å forsvare sitt syn på saken. Og det verste er, han HAR et poeng. Spørsmålet blir da, hvorfor er vi så raske til å legge skylden på ekstreme forhold på ting vi ikke føler vi har kontroll på? Er det fordi vi er redde? Er det bare det at vi er vant til å skylde på "the bad guys"?

Nå er jeg helt sikkert ikke i en posisjon til å dømme, siden jeg er metal-fan, men jeg har snakket med flere andre som ikke er det minste begeistret for denne musikken, og de er enige med meg om dette.

Hva synes dere? Hvorfor skylder vi alltid på de samme kildene (musikk, data, film etc.)?

Wenche Foss viktigere enn 110 drepte i Jemen?

  jeg sier noe som helst, så vil jeg bare si at jeg har INGENTING imot Wenche Foss , men når jeg gikk inn på nettavisene (VG og Dagbladet) i dag var hennes død det første som traff meg.

Jeg synes, som ganske mange andre i dette landet, at det er utrolig trist. Hun var virkelig en av Norges fremste innen underholdningsbransjen og det at hun nå er borte markerer slutten på en era. Eller kanskje begynnelsen på en ny, hvem vet. 

Deretter bladde jeg lenger ned (VELDIG mye lenger ned) og da fant jeg en liten notis som fortalte at 110 mennesker hadde omkommet i en eksplosjon i en ammunisjonsfabrikk i Jemen. 

"..... Javel?" tenkte jeg og lurte på om det er sånn det egentlig burde være i samfunnet. Det er iallefall et klassisk eksempel på journalistenes fokusering på "nært frramfor fjernt". 

Hva er din mening? Skal én kjent persons død være viktigere å fokusere på enn 110 andres? 

     vs.