Denne videoen er et utklipp fra dokumentarfilmen "Bowling for Columbine" og viser hvordan voldelig oppførsel blant barn er på grunn av de tingene de omgir seg med. I dette tilfellet er det Marilyn Manson og metal som blir utpekt som syndebukker.
Her synes jeg virkelig Marylin Manson er flink til å forsvare sitt syn på saken. Og det verste er, han HAR et poeng. Spørsmålet blir da, hvorfor er vi så raske til å legge skylden på ekstreme forhold på ting vi ikke føler vi har kontroll på? Er det fordi vi er redde? Er det bare det at vi er vant til å skylde på "the bad guys"?
Nå er jeg helt sikkert ikke i en posisjon til å dømme, siden jeg er metal-fan, men jeg har snakket med flere andre som ikke er det minste begeistret for denne musikken, og de er enige med meg om dette.
Hva synes dere? Hvorfor skylder vi alltid på de samme kildene (musikk, data, film etc.)?
Eg elske sitatet han har i den filmen..
SvarSlett"I wouldn't tell them anything. I would listen to what thay had to say. That's what nobody did" Eller noge i den duren.
Jeg synes det blir for dumt á skylde pá musikk etc. Folk gjorde grusomme ting för Marilyn Manson kom til, og de vil gjöre grusomme ting etter han er död. Jeg tror grunnen til at folk (sier ikke vi, for jeg skylder ikke pá dem selv) skylder pá de samme kildene er rett og slett at det er lett. Det er mye lettere á si "sönnen min drepte alle de barna fordi han spilte voldelige spill/hörte pá metal/sá pá teletubbies" enn á tenke "gjorde jeg noe feil?". Det er lettere for sjela tror jeg, skyld pá andre for á selv unngá skyld. Men det er ikke rettferdig for de som fár skylden. Jeg sá en episode av Penn&Teller: Bullshit! om voldelige videospill og hvordan folk mener de gjör barn om til wannabe-drapsmaskiner. Det var en ung gutt der som elsket skytespill, han fikk pröve á skyte en pistol, men etter ett skudd ville han ikke pröve igjen. Pá slutten av episoden viste de den delen av slippet de ikke hadde vist tidligere, hvor moren til gutten mátte tröste ham fordi á avfyre pistolen hadde en sá negativ effekt at han begynte á gráte. Sá han er ikke en drapsmann in the making, svärt fá er. Jeg tror at om spill/musikk/film/data/etc. har en drapsmaskin-making effekt pá folk har de sansynligvis nok problemer (psykisk og kanskje ogsá fysisk) til á ville ta "hevn pá society", og de burde hatt noen á snakke med for lenge siden. Du kan ikke skylde pá Marilyn Manson fordi han ikke kunne se at noe ikke var helt rett ved et individ, skyld pá dem rundt som kanskje kunne ha sett det för det var for sent.
SvarSlett