Se for deg meg på biblioteket + to andre stakkars folk som også øvde på prøve. Se så for deg meg lene meg stadig mer og mer over pulten med stadig mer og mer sammenklistrete øyne. Se så deretter for deg stakkar nummer 2 som kommer bort og sier følgende reddende setning (i påfallende trøtt tonefall): "Lyst til å være med ned å ta en kopp kaffe?"
La oss bare si at jeg ble sittende i avisstua med stakkar nummer 1 og 2 GANSKE lenge før jeg returnerte til mine notater om Martin Luther, Zwingli og alle de andre tufsene som gjorde at jeg har prøve i morgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar